Stabekk stasjon
Adressen er Gamle Drammensvei 36. (Gårdsnr. 14, Bruksnr. 1165)
Jernbanen fra Kristiania til Drammen ble åpnet i 1872.
Det var en smalsporet bane med beskjeden fart. Til å begynne med kunne ikke de folkevalgte forstå at det var behov for stoppested på Stabekk. Folk herfra kunne gå til Lysaker stasjon. Ved Lysaker var det elveutløp og industri og større behov for stasjon. I 1884 ble Stabekk stoppested likevel opprettet på Drammensbanen. Stoppestedet ble oppgradert til stasjon i 1917. Navneskiftet til Stabekk stasjon skjedde i 1921.
Ved åpningen i 1884 hadde Stabekk en enkel billettkiosk med venterom som i 2018 var lager.
Se de to nederste bildene ovenfor. Skomaker Pedersen, som hadde verksted her, var ansvarlig for billettsalg. Han var også ansvarlig for bommene på veien mot Oslo, som da krysset jernbanen ved billettkiosken. Broen over jernbanen kom først i 1915. På veggen utenfor Pedersens hus hang folk sine parafinlykter som var gode å ha når de skulle gå hjem fra stasjonen i mørke høstkvelder.
I Pedersens hus var det også brevhus, som Pedersen bestyrte, inntil man fikk poståpneri i Stabekk Kro. Senere ble det postkontor i den nye stasjonsbygningen. Brevhuset ble opprettet i 1888. Se også Postvesnet
Mot slutten av 1800-tallet vokste det frem et helt nytt samfunn på Stabekk. Det som før var et gårdsmiljø, med tilløp til herregårdsliv på Øvre Stabekk i Jens Rings tid, ble etter hvert en forstad til Kristiania. Man fikk en blanding av byfolk som søkte fred og ro på landet, og håndverkere som slo seg ned på egen grunn.
I 1902 kom den nye stasjonsbygningen, tegnet av Paul Due og bygget i teglstein. Den fikk en tidstypisk utforming med en blanding av historiske stilelementer og jugendstil. Det ble en flott og kostbar bygning. Paul Due tegnet også blant annet stasjonsbygningen i Kristiansand og på Gjøvik. De fleste andre stasjonsbygninger ble bygget som enkle trebygninger på denne tiden.
På det meste var det 20 ansatte på Stabekk stasjon.
Stasjonsbygningen har senere fungert som stasjonsmesterbolig og postkontor. Etter at postkontoret ble flyttet til Andenæsgården har stasjonsbygningen blitt brukt til kontorer.
I 1911 ble det solgt 136 000 billetter på Stabekk stasjon. Det sier noe om hvor viktig trafikknutepunkt Stabekk var blitt. Stabekk var Norges største stasjon utenfor storbyene på den tiden.
Etter hvert endret strøket rundt stasjonen karakter. De første butikkene dukket opp, og det ble et lite handelssenter. Videre kunne man se de første rutebilene komme. De fikk kallenavn som Rist meg hjem og Fosterfordriveren. Det ble ikke solgt billetter og det ble ikke ført regnskap for rutebilene den første tiden.
Stabekk stasjon ble ubemannet holdeplass i 1982.
AS Stabekkhusene, som driver utleie av fast eiendom, kjøpte stasjonsbygningen i 1993. Da flyttet helsestasjonen inn i første etasje. Senere kom Bolina Stasjonen som selger møbler, interiør, klær og tilbehør.
I 2014 startet oppussing av stasjonen, og den ble gjenåpnet for drift i 2015 med nye bygninger, perronger og parkeringsplasser.
Se egen omtale av Drammenbanen.
Mer om samferdsel: Se Rik på historie s. 30 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Mer om Boliger og arkitektur: Se Rik på historie s. 90 og s.112
Kilder:
Sars, Michael og Nordheim, Reidar. (1974). Stabekk, en historikk. Vestre Stabekk vel
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Engebretsen, Geir (Red). (1999). Boken om Jar: Jar vel 1924−1999. Vellet
Stedsanalyse Stabekk sentrum. Bærum kommune
Mathisen, Bjørn Magne. (2019). Historien om Bekkestua - og Bekkestuingene
Plakett på veggen på den gamle stasjonsbygningen
Mathisen, Bjørn Magne. (2020). Historien om Stabekk − og stabekkingene.
Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658
Over: Den gamle stasjonsbygningen 2018
Sett fra nordvest
Til høyre: Plakett på veggen
